Jeg har nå sagt offtenlig (ulike plasser), at når Jesus kommer igjen, så vil han gjenopprette verden. Dette mener noen er en feil måte å snakke om Jesu gjenkomst på. Jeg er pastor i Syvendedags Adventistkirken, og hos oss heter det at det mellom Jesu gjenkomst og den fulle gjenopprettelse av skaperverket er en periode på 1.000 år. Denne perioden har vi lest om i Åpenbaringens Bok 20. Syvendedags Adventistkirken sier da (men ikke uten forbehold internt), at de frelste, som lever eller blir vekket fra de døde (den første oppstandelse) ved Jesu gjenkomst i begynnelsen av de 1.000 år, vil være i himmelen i hele denne perioden. Det er her tale om en tolkning, da dette ikke står eksplisitt i teksten. Tolkninger er selvfølgelig helt ok, men må ha gode begrunnelser.
Derfor har noen av dem som har hørt meg forkynne sagt, at min forkynnelse er feil. Jeg bør ikke si at “når Jesus kommer igjen, så vil han gjenopprette verden”, fordi “først skal vi til himmelen i 1.000 år”.
Du kunne kanskje tro at jeg ble lei av å diskutere dette, men faktisk har jeg det omvendt. Hver gang jeg får kritikken, så ser jeg det som en anledning til å vitne og belyse det bibelske evangelium. Dette er jo min jobb, men enda viktigere: Mitt kall.
Hvordan Bibelfortellingen slutter
Først og fremst må vi forstå, at Bibelen ikke er en samling doktriner og trospunkter. Den er ikke skrevet som en ryddig og ordentlig trosbekjennelse med presise sannhetserklæringer. Vi kan systematisere og rydde alt vi vil, men hvis vi bruker våre ryddige trossetninger til å kritisere dem, som holder seg til Bibelens egne beskrivelser og bilder, så har vi gjort en alvorlig feil. Bibelen er ikke systematisk teologi, men er en samling tekster i ulike sjangrer. Den beste måte å beskrive Bibelen på er som en fortelling.
Fortellingen begynner i en hage og slutter i en by. Den begynner med Skapelsen og en konflikt, som ofte blir kalt “syndefallet”. Det er en tragisk fortelling, og konsekvensene er store. En av konsekvensene er at “menneskehjertet vil det onde”. En annen konsekvens er at jorden beskrives som “forbandet”. Dette er problemet som resten av Bibelhistorien handler om at Gud vil løse. Det viser seg at Gud alltid har hatt løsningen på problemet: Løsningen er hans egen Sønn, Jesus. Det er gjennom hans tjeneste at alt til slutt blir bra igjen. I Bibelens siste kapitler leser vi derfor om en slags tilbakevending til Edens hage. Vi leser om Livets tre, som vi mistet i begynnelsen. Til slutt bærer det frukt 12 ganger om året og helbreder folkeslagene! Vi leser at forbandelsen er helt vekk!
Blir den “nye” verden et annet sted?
Det er en fortelling som i sine grove trekk kan forstås av alle. Likevel har det oppstått noen problemer, fordi noen synes ikke å kunne se slutten på fortellingen. Noen virker til ikke at kunne se forbi “de 1.000 år”, og noen vil enda insistere på at fortellingen slutter på en annen planet!
Jeg kan ikke annet enn å betragte slike fantasier som noe vi må har arvet fra katolsk tid, altså den gang folk flest ikke visste om bibelfortellingen, fordi den kun kunne leses på latinsk. Da fikk de servert myter om at menneskets sjel gikk direkte til himmelen eller helvete eller kanskje enda skjærsilden, når døden inntraff. Dette er det katolske verdensbilde, hvor både Jesu gjenkomst og gjenopprettelsen har forsvunnet til fordel for en dualistisk kosmologi. Noen ting henger så igjen hos oss protestanter, selv om vi fikk innført Jesu gjenkomst i historien på nytt.
Det vi trenger å forstå er at hele ideen om et annet sted er fremmed for Bibelens fortelling. Ingen av profetene i deres forventninger om fremtiden introduserte dette konseptet, men så i stedet for seg at Israels land skulle bli som i Eden, og at Zion skulle være Guds fjell, der nasjonene kom for å få rettferdighet. Ja, det blir en “ny” verden, men det blir denne verden, som blir fornyet. For å si det med Jesu egne ord: “Se, jeg gjør alle ting nye.”
Forventningen i Bibelen har alltid vært at Gud ville skape verden på nytt, ikke ved å starte forfra og evakuere oss herfra og til det annet univers, men ved å befri skaperverket fra forbandelsen som det ble lagt under. Dette er helt tydelig og eksplisitt mange steder i Bibelen, og jeg har til gode å høre noen bortforklare for eksempel Romerbrevet 8, hvor Paulus beskriver skaperverkets lengsel etter den dag, hvor Guds barn (oss) skal åpenbares i herlighet og skaperverket blir forløst sammen med dem. Herligheten, som det er snakk om, er, når vi endelig blir satt inn som konger og dronninger over skaperverket, slik at tingene igjen kan bli slik som Gud hadde skapt dem til å være i begynnelsen!
Når du først forstår at det er dette som Bibelen omtaler som fremtidens håp, så kan du ikke unngå å se det overalt i Bibelen. Det er en slik ting, som åpner den ene mystiske passage i Bibelen etter den andre – bibeltekster, som jeg aldri forstod som barn, fordi jeg trodde vi skulle “til himmelen”. En del av det som blir pakket opp og blir forståelig på nytt er ikke minst Jesus sin forkynnelse om riket. Det er nå helt åpenbart at Jesus ikke snakker om det himmelriket, som mange av oss har fantasert om. Når Jesus snakker om Riket, så snakker han tvert imot om at Guds vilje skjer på jorden som i himmelen!
Millenium-forvirringen
Men hva så med “de 1.000 år”? De 1.000 år er et komma, ikke et punktum. Man kan diskutere denne periode opp og ned, og det har folk gjort, og det er en av mange doktriner som har bragt splittelse mellom kristne siden Reformasjonen.
Men “de 1.000 år” er et symbol i Åpenbaringens Bok mer enn det er et gjennomgående bibelsk tema. Det er med andre ord en liten detalj i det store bilde. Jeg er dypt interessert i detaljen, som jeg er i resten av Bibelen, og jeg gleder meg til å få endelig svar på hva den betyr!
Men hvis man ikke har det store bilde på plass, så bør man slett ikke forsøke seg med “de 1.000 år”. Denne symbolske perioden hører til på et niveau som er for avansert for kristne flest, som ikke en gang har skjønt Bibelhistoriens overordnede retning eller slutt. Man må kunne kravle, før man kan gå – drikke melk, før man kan spise fast føde. (Dette er min personlige mening så klart.)
La oss snakke som Bibelen
Likevel vil noen kanskje insistere og si, at det blir feil å si “når Jesus kommer igjen, så vil han gjenopprette verden”, når nu denne periode tross alt blir nevnt i Bibelen. Men saken er, at dette er en helt vanlig måte å snakke om Jesu gjenkomst på i Det Nye Testamente. Åpenbaringen 20 er et unntak. Vil vi virkelig bruke noen enkelte vers i en symbolsk bok til å erklære at alle de andre apostler har snakket feil om Jesu gjenkomst? Vi kan gjerne gjøre det for å teste det:
Paulus skriver for eksempel til Timotheus (2 Tim 4,1-2): “Så sant som han kommer og oppretter sitt rike, pålegger jeg deg for Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde: Forkynn Ordet …”
Skal vi da protestere mot Paulus sine ord til Timoteus? Skal vi si til ham: “Husk de 1.000 år, som skal være først! Først skal vi nemlig i himmelen, og etterpå oppretter han så sitt rike. Du forvirrer bare og kommer med usunn lære, når du sier at riket skal opprettes, når Jesus kommer, siden det skal skje noe annet først!”
Eller vi kan protestere mot Peter, som sier i Apostlenes Gjerninger 3,21: “Han må være i himmelen til tiden kommer da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om fra eldgamle dager ved sine hellige profeters munn.”
Da kan vi si: “Nei, du, Peter, det blir feil! Dette høres ut som noe Jehovas Vitner hadde sagt! Alt blir ikke gjenopprettet, når Jesus kommer igjen, men vi skal til himmelen og være i tusen år. Din forkynnelse er ute av balanse!”
Jeg går ut fra at jeg har demonstrert poenget mitt nå.
Evangeliets vesentlige spørsmål
Det vesentlige spørsmål i denne sammenhengen blir da ikke “hva betyr de 1.000 år” (dette spørsmål er vesentlig, når man tolker Åpenbaringsbokens siste kapitler), men “hvor er historien på vei hen?” og “hva er Guds plan?” og “hva er det store håpet vårt?” og “hva er evangeliet?”
Gud skapte verden med alle dens skapninger, velsignet det og erklærte det “godt”, og han skapte mennesket til å ta vare på det hele. Mennesker som forbander verden og argumenterer for, at Gud vil ta sine utvalgte til en annen plass, har ikke lyttet til den fortelling som Bibelen forteller. De har ikke forstått evangeliet, hvert fall ikke som et evangelium til verden, men det er heldigvis ikke for sent.
Mange av oss gjorde samme feil i mange år. Da jeg ble døpt som 16-åring hadde jeg ikke noe begrep om dette. Jeg trodde også jeg skulle til himmelen. Jeg takker Gud for at han siden har åpnet Bibelen for meg og fremdeles åpner den for meg på nye måter nesten hver dag og viser meg nye ting. Jeg føler meg heldig! Og samtidig motivert for å prøve dele hva jeg finner. Det er mitt livs prosjekt, og jeg gjorde det samme, mens jeg hadde pause fra pastorjobben. Skulle jeg en dag slutte som pastor, så ville jeg fortsatt dele dette budskapet, for jeg tror det kan velsigne mange andre, slik som det har velsignet meg.
Synes godt om dette:
Like Loader...