Men en ny blogg er oppstått:
https://larsdorland.wordpress.com/
Jeg følte det var tid. Første innlegg på den nye bloggen forklarer litt nærmere hva du kan forvente av den nye bloggen:
Takk til alle som har fulgt denne bloggen gjennom årene. Velkommen med videre på den nye.
Lars Olav Gjøra som også kaller seg βibelnerden, fortjener et større publikum. Hans undervisning er velinformert og lett å følge. Jeg kan anbefale hans YouTube-kanal og hans podcast (Bibelnerden).
(Dette betyr selvsagt ikke at jeg er enig med ham i alt, men etter å ha hørt en del på ham må jeg si, at det er veldig sjeldent det er noe jeg reagerer på. Så en kommentar som denne er kanskje egentlig unødvendig, men dessverre er det av og til sånn anbefalinger kan oppfattes.)
Hvis du er syvendedags adventist med interesse for endetiden, Daniel Bok og Åpenbaringens Bok, så er disse leksjonene verdt å bruke litt tid på. Det finnes ufattelig mange profeti-seminarer og prekener på YouTube av diverse endetidspredikanter som skråsikkert insisterer på at “søndagslovene er på vei”. Det finnes mye nonsens på nettet med andre ord. Det er bruk for ydmykhet og fornuft i hvordan vi leser profetiene slik at vi ikke forfaller til sensasjonalisme, endetidsteorier og farlig spekulasjon. Paulien argumenterer for at vi må se på hvordan profetier gikk i oppfyllelse på Bibelens tid for å kunne gjøre avgjøre hvordan vi kan forvente at profetier skal gå i oppfyllelse i dag. Jeg anbefaler altså disse tre presentasjoner av en veldig vis og sympatisk bibelforsker.
Hvis man ønsker å høre hvordan han ellers forholder seg til folk som har kritisert disse presentasjonene, så anbefaler jeg at man lytter til denne samtalen også:
Jesus står over Bibelen. Eller under Bibelen, om du vil. Det er ham som troen bygger på, alt han er og alt han har gjort.
Jeg skrev dette utsagnet i en artikkel om Bibelen i Adventnytt, og jeg har fått mange positive reaksjoner, men også et par negative, blant annet et leserbrev i det siste nummer. I en tale ble artikkelen min også sitert for noen uker siden og jeg er blitt gjort oppmerksom på denne talen. Her er hva som ble sagt:
«Jesus er blitt en gummifigur som man kan drar i alle retninger i dag. Jeg leste til og med i et magasin forleden hvor det stod at «Bibelen er ikke fundamentet for vår tro, men Jesus er». Og da tenker jeg: Hjelp! Jammen, alt vi vet om Jesus, er ikke det fra Bibelen? Er det noe dere vet om Jesus som ikke står i Bibelen? Nei, jeg vet ingenting om Jesus som ikke står i Bibelen. Så Bibelen forteller om Jesus, så hvis ikke Bibelen er fundamentet for vår tro, hvordan kan Jesus da være fundamentet for vår tro? For vi vet ingenting om Jesus, hvis vi ikke har Bibelen. Så hvis det er noe feil med Bibelen, jammen da må det jo være noe feil med Jesus også. Kan dere se den relasjonen?»
Jeg ønsker ikke å snakke om personen som sa dette, eller om meg selv. Derfor setter jeg ikke navn på, og han satte faktisk heller ikke navn på meg i talen sin. Men la meg gå rett til det han sier:
Argumentet hans feiler på to punkter, premiss og konklusjon. Premisset er falskt, og konklusjonen er feil. Selv hvis premisset var sant, så hadde det ikke ført til den konklusjonen at «Bibelen er fundamentet» eller at det påstås å «være noe feil med Jesus» eller at «Jesus behandles som en gummifigur». Men la meg starte med premisset.
Premisset: Vi kan intet vite om Jesus uten Bibelen
Premisset er altså at vi intet kan vite om Jesus uten gjennom Bibelen. Dette er et snevert syn på guddommelig åpenbaring og inspirasjon. Det er særlig ironisk at dette blir sagt til en adventistforsamling hvor mange også mener å ha lært mye om Jesus gjennom Ellen Whites skrifter, noe som taleren selv naturligvis også mener. Sannheten er at Gud kan åpenbare sønnen sin for folk utenom Bibelen hvis han ønsker det, og det gjør han av og til på ulike måter. Og hvorfor skulle han ikke det?
Eksempel: I den muslimske verden hvor bibler ikke er like tilgjengelige, kommer Jesus til folk i drømmer. Det har jeg lest om i en bok som jeg likte veldig godt og som jeg opplevde som veldig trosbekreftende: «DREAMS AND VISIONS: Is Jesus Awakening the Muslim World?» De vet kun om Jesus fra Koranen, men han introduserer seg for disse søkende mennesker i drømmene deres og lar dem vite at han er Herre, ikke Allah og ikke Muhammed. De finner sammen med andre Jesus-troende og tilber ham i all hemmelighet, men bevegelsen vokser. Det finnes grupper av imamer som nå tror på Jesus. Det er en slik hemmelig vekkelse i gang i mange muslimske land.
Utenom det håper jeg at vi alle vet fra våre egne liv at premisset er feil. Jeg håper at vi i tillegg til Bibelen har personlige livserfaringer med Jesus, og at Den hellige ånd også taler til oss om Jesus. Ofte vil Den hellige ånd selvsagt lede oss til Bibelen, men det er ikke utelukket at han også taler til oss på andre måter. Ånden er som en vind, man vet ikke hvor den kommer fra eller hvor den farer hen (Joh 3,8), så la oss ikke prøve å begrense hans adferd og handlemønster. Ånden kan tale til oss gjennom kjærligheten fra andre mennesker, men også direkte til intuisjonen vår. Å tilhøre et godt menighetsfellesskap kan kommunisere mye til oss om Jesus også. Det er altså flere måter å kjenne Jesus på.
Bibelen er en viktig kilde til kjennskap og kunnskap om Jesus, men det er ikke den eneste måten Gud taler på. Nei, Jesus sier spesifikt om disiplene: «Dersom de tier, skal steinene rope» (Luk 19,40). Gud er ikke begrenset til sine vitner og ikke begrenset til en bok.
Og da har jeg ikke en gang nevnt det historiske faktum at den kristne tro begynte lenge før Bibelen ble skrevet ferdig. Den gang var troen basert på apostlenes vitnesbyrd og hva andre fortalte som hadde møtt Herren og i noen grad hva folk selv hadde opplevd med ham. Paulus omvendte seg ikke basert på å høre evangeliet bli forkynt av Jesu disipler, men basert på sin egen mystiske opplevelse på veien til Damaskus. Evangeliene ble skrevet på slutten av det første århundret. At den kristne tro ikke er basert på tekstene (som et fundament) er derfor åpenbart fra et historisk synspunkt, for da kunne kristendommen ikke ha begynt før det andre århundret, altså når tekstene var skrevet. Skulle man vente til de ble samlet og Bibelen ble til Bibelen, da måtte man vente enda lengere før den kristne tro kunne baseres på noe.
Konklusjonen: Er Bibelen fundamentet og ikke Jesus?
Så premisset er på alle måter feil. Men la oss akseptere premisset for argumentets skyld likevel og se på konklusjonen også. Følger det at hvis Bibelen er den eneste kilde til viten om Jesus, at derfor må den være troens «fundament»? Følger det at det derfor er feil å si at Jesus er det sanne fundament og ikke Bibelen?To spørsmål kan skape noe klarhet i dette spørsmålet:
(1) Det er helt åpenbart at «Bibelen uten Jesus» hadde vært verdiløs for oss. Hvis den bare var fortellinger, men disse fortellinger ikke var sanne og hadde røttene sine i en objektiv, historisk virkelighet, så hadde den kanskje vært god underholdning, men ikke frelsende og livsforvandlende. Den kunne like gjerne være skrevet av Joseph Smith eller L. Ron Hubbard.
Hvis ikke vitnesbyrdet om oppstandelsen (subjektiv erfaring) var basert på den faktiske oppstandelse (objektiv virkelighet), så ville troen vår være tom, påstår Paulus i 1 Kor 15,14. Og Peter skal ha skrevet: «Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.» (2 Pet 1,16)
(2) Men «Jesus uten Bibelen» hadde vært nøyaktig den samme som han var, som han er, og som han alltid hadde vært. Han er den første og den siste. Vitnene er til nytte for ham og oss, men han er på ingen måte avhengig av dem. Han hadde vært Skaper, Frelser og Herre uansett om noen hadde skrevet om det og uansett om vi hadde lest det.
Det ser ut som om noen forvirrer to kategorier her. På den ene siden har vi hva man kan vite om Jesus. På den andre siden har vi hva Jesus faktisk er. Men Jesus er alt han er uansett hvor mye eller lite vi vet om ham. Her er det snakk om å kunne holde den subjektive virkelighet (hva vi vet) adskilt fra den objektive (hva som er), altså å vite at disse er to ulike ting. Epistemologi er ikke ontologi. Det er en objektiv virkelighet som har ligget til grunn for Bibelen, men Bibelen ER ikke den objektive virkeligheten – den representerer noen vinkler på virkeligheten og er begrenset av forfatternes eget perspektiv, for ikke å snakke om oss leseres egne perspektiver og hvordan de påvirker prosessen.
Derfor følger det altså heller ikke at hvis noe er feil med Bibelen, så må noe være feil med Jesus. Noe kan faktisk være feil med Bibelen uten at noe er feil med Jesus. Slik tror jeg at det forholder seg. Bibelen er Guds uperfekte ord, skrevet av inspirerte mennesker, mens Jesus er Ordet (Gud som menneske) og han var uten feil.
I tillegg til det argument jeg har sitert, så blir det også sagt at jeg og andre «løsriver Jesus og Bibelen fra hverandre», og det blir indikert at vi ikke leser den eller bryr oss om den. Her tror jeg at man vitner falskt mot sin neste, men samtidig er man upresis, noe som gjør det vanskelig å adressere…
Selv tror jeg at Bibelen er en serie vitnesbyrd vi har fått, og det er for meg ingen tvil om at det er Guds verk at vi i det hele tatt har fått denne viktige boken, og at han gjennom sin Ånd har frembrakt dem. Jeg elsker Bibelen og synes den er helt fantastisk. Jeg føler dessuten et personlig kall til å undervise om den. Jeg brenner for at Bibelens tekster skal bli hørt og forstått og at folk gjennom Bibelen skal bli kjent med Jesus selv. Jeg jobber for dette hver dag, og det er hele poenget mitt med å engasjere meg i denne debatten: Jeg vil at vi alle skal kjenne og forstå Bibelen vår bedre.
Den er ikke det egentlige fundamentet for vår tro, selv om den i praksis er boken vi bruker til å begrunne vår teologi med. Det er sant at vi generelt studerer den for lite og bruker for mye tid på andre ting. Men Bibelen kommer aldri til å kunne stjele den viktigste plassen fra Jesus i den kristne troen. Det sier den for resten også selv:
«Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.» (1 Kor 3,11)
Bibelen er bare en bok som skal hjelpe oss å bli kjent med ham. Det er ikke en perfekt bok. Det er ikke en gang en feilfri bok. Men det er den beste uperfekte boken som Gud har gitt oss for at vi kan lære om Jesus som den historiske person han var og som den herskende konge han også er.Bibelen er en av flere tilgjengelige hjelpemidler vi har fått for å bli kjent med Kristus og derfor med Gud. Vi har dog også fått Åndens gave (at Den hellige ånd kan bo i oss og fortelle oss ting, av og til gjennom Bibelen, men av og til utenom Bibelen) og åndsfellesskapet (Kirken) der vi kan lære fra andre om å tro på ham. Takk og pris Gud for ulike hjelpemidler! Men nå skulle det altså handle om Bibelen…
La meg begynne et litt annet sted.
Selv om Jesus bare gjorde godt, helbredet mennesker og forkynte gode nyheter, så var han ikke populær blant alle da han gikk på jorden. Det vet vi jo – siden han ble korsfestet. En gruppe som evangelisten Johannes omtaler som «jødene» ønsket å drepe ham.
Men å avvise Jesus er en alvorlig sak, for Jesus er ikke en likegyldig person. Det er ikke mange tekster i Bibelen som sier det like eksplisitt som Evangeliet ifølge Johannes:
• Å avvise Jesus er å avvise Gud selv (Joh 5,23.37.38).
• For som Gud har Jesus makt til å gi liv og gjøre levende. (Joh 5,21)
• Og som Gud har han autoritet til å holde dom. (Joh 5,22.27)
• Og faktisk var det Gud som vitnet om Jesus (Joh 5,37).
Jesus påpeker den tragiske ironien i hele situasjonen og i avvisningen av ham fra de såkalte “skriftlærde” med disse kjente ordene:
Johannesevangeliet 5
39 Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! 40 Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv.
Disse ordene setter Bibelen på rette plass for oss. De sier klart og tydelig hvor Bibelen hører til i hierarkiet. Ganske visst snakker Jesus her om Det Gamle Testamente, men jeg tenker vi godt kan gå ut fra at det samme prinsippet gjelder Det Nye.
Bibelen står ikke over Jesus. Den er faktisk hans tjener. Skriftene er skrevet av syndige mennesker og er per definisjon feilbarlige, og man kan ikke ha liv i dem. Det sier seg selv at «skrifter» ikke kan ha den makt. Bøker er svært nyttige, men de kan ikke frelse.
Skriftene er viktige fordi Gud taler gjennom dem og leder oss til den viktigste person i verdenshistorien: Jesus – ham som kan gjøre levende og som skal holde dom og som Gud (gjennom profetene) selv har vitnet om. (Her bruker jeg spesifikt termene fra Johannes.)
Når vi studerer Bibelen, så må vi derfor også motstå fristelsen til å gjøre teksten i seg selv til en gud for oss. Det innebærer blant annet å avvise ideen om at vi blir frelst ved å tro på Bibelens ideer i en ren kognitiv forstand som om abstrakt teori kan frelse. I stedet handler bibellesning (og tolkning) om å bli mer kjent med personen Jesus og vokse inn i et forhold med ham som hans venner og disipler. Det er egentlig denne personlige kontakten med frelseren som gir oss frelsen, ikke Bibelen. Kristus er ham som får oss i mål.
Johannes 20
30 Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Som et kart kan vise vei, så kan Bibelen altså vise oss veien til Jesus, men å tro på at kartet stemmer vil ikke i seg selv bringe oss til destinasjonen. Samme hvor mye vi bekrefter at det er et godt og riktig kart som gir en helt nøyaktig beskrivelse av terrenget helt uten feil eller mangler. Nei, i virkeligheten trenger et kart slett ikke å være “perfekt” for å kunne brukes til det som er kartets formål. Det trenger bare være godt nok. Det kan sikkert se veldig hellig ut i egne øyne (og i andres), når man insisterer på kartets ufeilbarlighet. Men det skal ikke forveksles med åndelighet. At du viser så høy respekt for kartet bringer deg i virkeligheten ikke spesielt langt. Vi må også følge kartet der vi skal – vi må faktisk gå i den retning som vi kan lese ut av kartet – for å komme til destinasjonen vår.
Formålet med «skriftene» (Bibelen) er på samme måte å gjøre det som de såkalte «jødene» ikke ville. Dens mål er å få oss til å komme til Jesus så vi kan få livet direkte fra ham. Forbindelsen med ham er det viktigste.
Kristus står derfor langt over Bibelen, på samme måte som han står over engler og profeter og makter og myndigheter.
Dynamics of my Mind 